Dere husker kanskje at jeg skrev at minstemann skulle inn og testes for epilepsi?

Undersøkelsen gikk greit, det gikk også fint å holde han våken til kl 24 på natta og å vekke han kl 04 igjen. 

Utrolig hva popcorn, film og tv spill kan klare!

Heldigvis så alt bra ut! Og vi kunne puste lettet ut – men kun for en stund. 

Forrige uke fikk vi nemlig en ny vond beskjed. 

Lille nevøen vår på tre år i Danmark skulle operere vekk en lymfekjertel på halsen. 

De fryktet lymfekreft. 

Vi forkastet alle høstferieplanene og satte oss i bilden så fort vi fikk muligheten. 

Å sitte langt borte fra familien i Danmark føltes helt jævlig. 

Mandag, tirsdag og onsdag denne uken var vi sammen med søte lille fetteren til gutta mine. 

Vi gikk turer, lekte med vann, besøkte oldeforeldre osv –

over oss voksne hang den mørke skyen om at sykehuset på et eller annet tidspunkt ville ringe og gi svar på prøvene av

lymfeknuten. 

Hver gang telefonene ringte, kvapp vi alle til. 

Tirsdag ettermiddag kom telefonen – de måtte inn med det samme og ta nye prøver…

Ny ventetid.

Onsdag ettermiddag / kveld kom ny beskjed;

møte fastende neste morgen til ryggmargsprøve…

Nå vi rund hadde det så jævlig,

tørr jeg ikke tenke på hvordan foreldrene til denne herlige gutten hadde det under ventetiden…

angst for hvilken sykdom deres lille gutt kunne ha….

Torsdag kveld kom svaret:

lymfekreft –

med oppstart av kjemoterapi dagen etter samt flere prøver.

Vi måtte desværre reise hjem igjen i går, fredag.

Skulle så gjerne vært der sammen med dem. 

Trøstet dem og bare vært der. 

Plutselig føles Danmark veldig langt borte. 

Advertisements